søndag 28. august 2011

Lovregulert surrogati - langt bedre enn statens famøse barne-import

Surrogai kan erstatte statlig ulovlig/kriminell norsk barneimport for adopsjon!

Å erstatte noe helt forkastelig med noe langt mindre forkastelig, er en moralsk og etisk plikt for anstendige siviliserte mennesker.

Norsk statlig barneimport, skjer for å dekke nordmenns ønsker, "behov" og "sug" etter egne barn i fom av faøse adopsjoner av etenlandske nødres barn. Barn som ugis for å være foreldreløse, nen som ikke er det, men som blir bortført fra sine foreldre og familier ved den noske stats hjelp.

Søken etter utenlandske surrogatmødre bygger på de samme ønsker, "behov" og "sug" etter egne barn.

  • Myten om at adopsjon i Norge skjer "av hensyn til barna", er falsk og farlig og laget av de norske statsgodkjente kyniske barne- og adopsjonshandlerne.

fredag 26. august 2011

Anonyme "bidrag".......

Noen bidrag bør få oppmerksomhet slik bidragsyterne anonymt søker seg.

Anonyme innsendere har ingen rettigheter i forhold il Surrogatibloggen.

Her tas inn noen slike som andre kanskje vil kommentere. Anonyme bidrag gis bare unntaksvis kommentarer fra min side i tillegg til det som er kommentert og berørt i det kommenterte innlegget.

Om denne kvinnen skulle vaere fra et asiatisk land som Filippinene ville hun straffes med inntil 15 aars fengsel her for aa selge et barn som etter landets lover er filippinsk statsborger paa en ulovlig maate. Metoden som beskrivees her er klart ulovlig etter landets lover.
Av Anonym den Norsk lovlig surrogatmor i dag på 22.08.11

En mor føder ikke et barn for å få dekket sine utgifter. Barn er ikke en vare som skal selges eller for at mor skal kompenseres for påførte utgifter. Barn har rettigheter - og ingen har rett til å selge sitt barn på denne måten som du beskriver. Vil tro at dette er straffbart i mange land.
Av Anonym den Norsk lovlig surrogatmor i dag på 23.08.11

Fra hvilket asiatisk land skulle dette være lovlig?
Av Anonym den Norsk lovlig surrogatmor i dag på 23.08.11
Du har for flere dager siden fått en kommentar om at en kvinne som gir fra seg barnet sitt trolig gjør noe som er straffbart i forhold til hennes hjemlands lover. Hvorfor tier du ihjel dette?
Av Anonym den Norsk lovlig surrogatmor i dag klokken 01:42

lørdag 20. august 2011

Norsk lovlig surrogatmor i dag

Begrepet surrogatmor er ikke rettslig avklart i Norge.

En kvinne som føder et barn hun vet hun skal bortadoptere til noen hun tidlig i svangerskapet avtalte skal bli barnets adoptanter, er i realiteten en surrogatmor.

Noen som har fått tilsagn fra en gravid kvinne om å få barnet til seg om sitt etter fødselen, har i realiteten inngått en avtale om surrogati selv om det skjer i adopsjonens rettslige former.

Påstanden/myten om at surrogati er ulovlig i Norge, bygger nok på sviktende kunnskaper om realiteter rundt adopsjon man har nok vært blinde for.

For partene i et lovlig surrogatforhold, har Norges løsning vært unødvendig komplisert, belastende, usikker og lite trygg.



.
Et eksempel.

Norsk lov gjelder for alle i Norge. Det som anerkjennes som lovlig på familieområdet, blir respektert i de aller fleste land,

Et velstående ektepar har en ung kvinnlig hushjelp fra et asiatisk land. Den utenlandske kvinnen er i Norge for å tjene penger så godt hun kan. Kvinnen er mor til et barn i hjemlandet og ikke gift.

Ekteparet og kvinnen blir godt kjent med hverandre. Tilliten mellom dem vokser og de kommer inn på temaet familie og barn. Ekteparet forteller kvinnen at om hun skulle bli gravid i Norge og det skulle være lite ønskelig, så er de villige til å adoptere barnet. Ja, de sørger for å kvinnen får vite at om så skulle skje, så vil hun være garantert minst 10.000 USD når hun reiste tilbake uten barnet og minst 1.000 USD hvert år frem til barnet ble 18 år. Ingen i hjemlandet ville få vite at hun hadde født noe barn i Norge.

Kvinnen napper på dette, og blir gravid. Hun blir behandlet av ekteparet på beste måte, og slipper å jobbe så tungt og hardt. Lønnen dobles.

Barnet fødes og får samme bostedsadresse som det ufrivillige barnløse ekteparet. Partene er enige etter fødselen om kvinnens hjemreise og adopsjon. 8 uker fødselen undertegnes adopsjonspapirerne. Kvinnen får sine avtalte 10.000 USD og reiser til hjemlandet til sitt barn der. Kvinnen har oppgitt hvem som er barnet far, og denne vil ikke være far til barnet og har erklært å anerkjenne adopsjonen.

9 uker etter fødselen sender ekteparet en egjæring om bevilling til adopsjon til Bufdir.  3 måneder senere får ekteparet bevillingsvedtaket og bevillingsdokumentet i posten. (Ekteparet slipper opplegget for "adopsjonssøkere")

  • Barnet blir i folkeregisteret oppført med adoptivforledrene som foreldre, og barnet får en fødselsattest hvor adoptantene står oppført som barnet fødeforeldre.

En tungvindt og unødvendig måte å bli lovlig foreldre på ved den antikvariske adopsjonen i Norge.

Kvinnen overlot omsorgen til barnet direkte til ekteparet etter fødselen, og det hadde vært mye bedre om hun kunne reist hjem i stedet for å kanskje vente i 8 uker.

For barnet spiller det ingen rolle om foreldreskapet kom på plass et par uker gammelt enn 5 måneder gammelt.  Barnet ville alltid vite at foreldreskapet var slik fødemoren hadde ønsket, villet og gitt samtykke til.

Kvinnen sto selv for valget angående sin kropp og barnets fremtidige foreldre. Kvinnen hadde en sikkerhet i retten til abort de første 12 ukene, i tilfelle hun angrett på rollen og funksjonen som surrogatmor.

Norske kvinner bosatt i Norge kan også ha mulighet til en slik surrogatopplegg; hvilket alle vil se som tenker seg om.

For det barnløse ekteparet hadde kvinnen rollen og funksjonen til en hvilken som helst annen surrogatmor.
.
Myten om et forbud mot surrogati i Norge, skulle dermed være avslørt.

Man bør vel legge til grunn noen realiteter før man er bastant om dette?

Surrogati - det urealiserte fremskrittet på familiefronten i Norge!

Verden mangler barn som er ønsket kommet til verden av sin mor og sin far!

I Norge er det politisk korrekt å si at abort gjelder "kvinnens rett til å bestemme over egen kropp".  De som mener eller hevder noe slikt, må også være enige i at dette også gjelder for kvinner som vil være surrogatmor.

 Retten til selvbestemt morskap som skal resultere i at det fødte barnet vokser opp med andre som foreldre (adoptivforeldre) er en rett mødre og fedre i Norge har hatt siden 1917. Grunnprinsippet for surrogati i Norge har altså eksistert i Norge i snart 100 år.

Om en adopsjon kan antas å bli til gagn for et barn, så må en surrogatløsning etter de samme vurderingkriteriene være ennå mer til gagn for barnet - slik forholdene har vært for adopterte i Norge i snart 100 år.

.
Har tvilt meg frem til denne bloggen.

Etter snart 15 års undersøkelser, analyser og kunnskapinnhenting om adopsjonen i Norge, har jeg omsider klart å konkludere. God hjelp på veien har jeg fått fra mange - svært mange.

En surrogat-løsning bør kanskje bestå i to trinn:

1. En avtale om avtalt unnfangelse gjeldende frem til fødselen er overstått, med en intensjonavtale om foreldreovertagelse etter fødselen.

2.  En stadfestelse av intensjonavtalen når barnet er født. Avtalen bekreftes av to uavhengige vitner som ved testament og stadfestes av en notarius publicus.

Resten er en formalitet hos folkeregisteret som utsteder en fødselsattest lik praksis er for adoptert i Norge. Folkeregisteret sørger for at registreringsgrunnlaget arkiveres i 100 år.

Siden avtalene er privatrettslige, så gjelder avtalelovens regler for gyldige vilje-erklæringer. Tvist om dette kan domstolsprøves.

.

Barnets rettigheter

Barnet objektive og ukrenkelige rettigheter bør være en rett til å få vite identiteten på opphavet, ha rett til innsyn i Folkeregisterets registreringsgrunnlag og ha rett til å få vite at det er et surrogatbarn så tidlig som mulig. 

Barnet må ha rett til å få vite den biologiske opprinnelsen i tillegg til identiteten til den fødende moren om disse ikke er samme person.

.

Det offentliges rett til inntreden og innsikt

Avtaler av denne sort tilhører den private rettsfære. 

Avtalepartene må ha avtale kompetanse og myndige;hvilket sier seg selv.

Hvilke vilkår Folkeregisteret skal kunne nekte en registrering på, må være hjemlet i lov.

Siden man opphevet opplysningsplikten om vederlag mellom partene i en adopsjon i 1986, er det ingen grunn til å gjøre forskjell for surrogati...
.

Et lite bidrag fra meg til noen ukjente der ute!

Bloggen er etablert, kan tas i bruk og få flere eiere.

Lykke til alle seriøse, ansvarlige og gode medmennesker!

Vennlig hilsen
Morten Johanssen